Etter å ha booka oss inn på et hostell godt over budsjettnivå spaserte vi opp til den tidligere nevnte "riverfronten". Heldigvis hadde vi strålende vær for riverfronten var en slags containerhavn med lasteskip og skipsvrak. Ikke spesielt fin, men med sola midt i fleisen var det uansett en fin tur.
Parken hadde flust av lekeapparater og reisegruppa så det som sin plikt å teste ut utstyret.
Det var egentlig endel kule bygninger i byen, de var bare ikke så lett å se med det første, men etter å ha promedert opp og ned gatene oppdaga vi til stadighet nye hus. Dette tror vi er guverørens hus.
Bare fordi vi hadde sovet oss forbi Resistencia betydde ikke det at vi ikke skulle dit. Vi satt oss på en lokalbuss og kjørte tilbake. Vi klarte som vanlig å time det til å komme midt i siestaen, absolutt alt var stengt. Magnus fant sin yndlingsbutikk, en liten prinsessebutikk med hans navn. Synd at den var like stengt som resten av byen, ellers skulle jeg kjøpt en liten tiara til han.
I følge guideboka skulle byen være skulptørelskernes mekka, og selvom vi ikke er kjent for å ha helt dilla på skulpturer tenkte vi kanskje vi kunne få det etter en rundtur. Hvert år gjennomføres det en internasjonal skulpturkonkurranse i Resistencia, så byen har hundrevis av skulpturer rundt om i gatene. Her gjorde det ingenting med siesta for her var det bare å gå rundt å glo. Masse kult og masse ikke så kult.
På kvelden dro vi tilbake til Corrientes og satt oss på riverfronten for å spionere på fiskerne og for å se solnedgangen. Fisking er utrolig populært og selvom fiskene de fikk ikke var stort større enn gørsild i Glomma sto jublen i taket hver gang de klarte å få en av de små stakkarne på land. Vi storkoste oss, jubla med og fant ut at når alt kom til alt så var det ikke så ille å sove seg forbi Resistencia like vel. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar