Asunción, Paraguay

"17. maiii er vi så gla' iii". Vi starta 17. mai- feiringa med en seks timers busstur til Asunción, hovedstaden i Paraguay. Klokka var rundt 17 da vi kom fram. Vi kjøpte oss billett til Foz de Iguazu i Brasil til dagen etter og stakk på hostelljakt. Etter å ha innlosjert oss på rommet kom jeg på det grusomme; jeg hadde glemt igjen ullgensern min på bussen. På oppdrag fra Kaija (søsteren min som for øyeblikket bor i Buenos Aires) hadde jeg kjøpt med alpakkating til henne fra Cuzco der i blant den gjenglemte ullgensern som jeg allerede hadde tatt i bruk. Utrolig kjipt, jeg satt himmel og jord i bevegelse, ringte rundt og engasjerte alle på min vei, men tro det eller ei, ullgensern var borte. Dårlig start på 17. mai, men veldig mange hjelpsomme sjeler i Paraguay.

I følge guideboka er Paraguay et land med store forskjeller, mye korrupsjon, gode biffer og gale fotballsupportere. Vi hadde bare én kveld og rakk ikke å få de helt store inntrykkene.

Planen var å teste ut de berømte biffene, men kjøttet var akkurat lagt på grillen og vi holdt på å dø av sult så da måtte vi ty til en grilla kylling i steden. Man skulle tro at en grilla kylling er en grilla kylling, men da tar man feil. Dette må ha vært ei gammal høne for den smakte meget lugubert.

Da høna ikke gikk ned gikk vi et annet sted for å spise kveldens andre middag. Denne gangen gikk vi for kjøtt. Og hvis det vi fikk servert her er biffen de skryter av så er det langt fra drømmeforhold. Kjøttstykket var kun ben og fett, men med to halvveise middager kunne reisegruppa hvertfall se seg mette nok.

Utsikt fra hostellet.

Tidlig dagen etter satt vi oss på bussen mot Brasil for å se enorme vannfallet Iguazu falls.

Bussen ble ganske tom før grensa over til Brasil, regner med det er litt verre for paraguaiere å reise over grensa enn det er for dos gringos. Det var ikke mye vi fikk med oss fra Paraguay, legger inn et par dager til neste gang.