Galapagos 2 - Luksuscruise, Ecuador

Etter flere fantastiske dager på egenhånd var det nå endelig klart for å utforske øyparadiset nærmere. Vi var spente som småunger da vi venta på resten av passasjerene på havna i San Cristóbal. Mens vi venta ramla det ut busslass med grannys som så vidt kunne gå, så var ganske spente på hva som venta oss når det kom til passasjerlista. Vi skulle jo tross alt på luksuscruise, og sannsynligheten for at det dukka opp et dusin halvfete amerikanere i dårlig form anså vi som ganske stor. Men våre bekymringer skulle fort vise seg å være feilslåtte, heldigvis. Vi var tilsammen 15 stykker, en engelskmann, en tysker, en sveitser, fem amerikanere, to canadiere, to peruianere, en spanjol og to råspreke nordmenn. Gruppa viste seg fort å være helt knall, alle mann og kvinner. Galapagos består av 13 øyer og ligger ca 100 mil utenfor Ecuador i stillehavet. Galapagosøyene er alle oppstått etter vulkansk aktivitet, noen direkte fra vulkanutbrudd under vann og noen har blitt hevet pga forsyvinger i jordplatene. Noe av mange ting som er helt spesielt med øyene er at de alle har forskjellig fauna (dyreliv) og flora (planteliv). Og til de som trodde at øyene ble oppdaget av Charles Darwin så er det feil. Han besøkte øyene kun fem uker i 1835. Men beøket hans kom til tross den korte tiden, å få stor betydning da han flere år senere utviklet sin evulosjonsteori. Galapagosøyene ble oppdaget i 1535 av en biskop fra Panama da han var på vei til Peru for å megle mellom Francisco Pizarro og hans løytnanter etter erobringen av Inkariket. Navnet på øyene kommer av det spanske ordet galápago som betyr skilpadde. Og det skulle ikke ta lang tid før vi fikk se de gigantiske landskilpaddene. Men først: Vi skulle altså på et åttedagers cruise. Båten vi skulle bo på disse dagene var helt ny og var en av relativt få båter som besøkte så mange av øyene, som igjen ville gi oss muligheten til å se vanvittig natur og ikke minst dyreliv, som jo var grunnen til at vi ville ut til Galapagos.

Her er ruta vi hadde de åtte dagene ombord på yatchen Nina. Grunnen til at det kun er seks dager som er tegna inn er at vi den første dagen besøkte vi en skilpaddefarm i San Cristóbal og satt kurs mot øya Española på natta. Den siste dagen besøkte Isla Lobos rett ved San Cristóbal og sa ciao til de siste fuglene og sjøløvene.

Galapagoskunst i form av en fontene på San Cristóbal. Fotografen har desverre ikke fått med øyen Española helt til høyre. Likevel ser man godt hvordan øyene ser ut.

Her er Nina. En 32 meter lang luksuskatamaran. Her skulle vi altså tilbringe de neste syv nettene og vi fant oss fort til rette. Avvenningen fra mindre lekre hosteller gikk faktisk knirkefritt.

Vår egen balkong er heller ikke å forakte. Vi gleda oss vilt til motoren ble satt i gir og at vi skulle få opplevelser vi sent ville glemme.

Ved hjelp av to mindre dinghys kom vi oss inn til de ulike øyene.

Her er gruppa med spente eventyrere på besøk hos de kjempestore landskilpaddene på forskningssenterer i San Cristóbal. Her blir de fostret opp i fem år før de ble sluppet ut på den øya arten opprinnelig kommer fra. Skilpaddene har i mange år hatt problemer med å overleve de første årene pga introduserte dyr som rotter, hunder og geiter. Rottene og hundene spiser eggene og de små skilpaddene før skallet blir hardt nok til at de kan beskytte seg med det. Geitene raserer store områder med vegetasjon som hindrer skilpaddene i å få mat.

Den andre dagen (Española) ble vi introdusert for vår første sjøløvekoloni. Man blir jo nesten søvnig bare av å se på disse latingne ligge i sanda og sole seg, men i vannet er det noe helt annet, full turbo og lekne som bare det.

Her fikk vi også hilst på ulike fugler og hundrevis av marineiguanaer.

Dette ga trykkeglade turister gode muligheter for et godt foto. Dyrene på Galapagos er også kjent for å være ekstremt rolige så man kommer tett innpå mange av de. Riktignok fikk vi beskjed om å holde en avstand på to meter, en grense som jeg kan ha kommet til å tråkke litt over et par ganger i jakten på et godt portrett!

Her så vi også Blue footed boobies. De karakteristiske blåfotfuglene ble fort våre favoritter. Boobie betyr klovn på spansk og hanfuglene har en utrolig festlig dans for å imponere damene hvor de løfter de blå føttene sine til værs.

Det var ikke så vanlig, men jaggu så vi noen albatrosser også. Galapagosalbatrossen er mindre enn de arktiske, men har likevel et vingespenn på 2,5 meter. Fantastisk dag!!

Etter en lengre dag var det deilig å vaske vekk solkrem og jumpe opp kingsize senga vår. Etter å ha ligget på mindre gode madrasser i et par måneder var dette slett ikke å forakte.

Og på ettermiddagene smakte det herlig med en liten forfriskning sammen med gjengen. Det ble få sene netter da oppvekking var rund 06.30 hver dag. Unntaket var to amerikanere, en engelskmann og en nordmann! Sent i den forstand at jeg likevel spratt opp og var i toppform til neste dags ekskursjon.

Dag nr 2 (Floreana Island) møtte vi også på mange sjøløver og ikke minst flamingoer. Ved siden av Blue footed boobisene, lett en av favorittene.

Vi besøkte også en strand der vi så skilpaddene hadde vært oppe på natta for å legge egg. Dessverre var det litt for tidlig for klekkingen, uansett skjer den også på natta! Det får bli neste gang..

Senere dro vi til Post Office Bay. Dette er en gammel poststasjon for sjømenn. Den fungerte slik at de reisende fra alle kanter av jorda puttet brevene sine i tønna uten frimerke av noe slag. Andre forbipasserende sjømenn tok så med seg brevet dit mottaksadressen om de skulle til dette stedet. Denne stasjonen fungerte i mange år bedre enn postvesenet. I dag fungerer den på samme måte, men for turister. Med så mange besøkende går det fortere enn hos postvesenet den dag i dag!

Så var det duka for vår første av mange mange snorklinger. Og dyrelivet under vann er minst like imponerende som over!

Vi så flere ulike typer rays. Stingrayen og Eaglerayen var de vanligste, men det dukka da også opp en Mantaray i ny og ne.

Så var vi tilbake på Santa Cruz. I dag skulle vi besøke den kjente Charles Darwin forskningsstasjonen. Her ble vi fort kompiser med giant tortoisene som de også forsket på for å slippe de ut i sitt naturlige habitat senere. Så vidt man vet finnes også den eneste gjenlevende gigantskilpadden fra Pinta Islands, kjent som Lonesome George. Det er utlovet en dusør på $25 000 til den som kan finne et eksemplar av den samme skilpaddearten. Så er det noen som er blakke der hjemme er dette kanskje et godt tips?

Ida er klar som alltid, selv i de tidligste morgenstunder.

Selv denne karen spratt opp om morgenen, her var det ikke noe alternativ å gå glipp av noe!

Noen av gigantskilpaddene på Charles Darwin Station. Det rista litt i steinene når de treige gigaklossene trampa bortover ved siden av oss.

I Puerto Ayora møtte vi de mest nærgående pelikanene. En liten hyssinglasso og vips hadde man hatt et kjæledyr.

Etter besøket i Puerto Ayora var det naboøya Islas Plaza sin tur. Her så vi igjen store kolonier med sjøløver, som vi nå har blitt ganske så vant til. For vår del var det de store feite landiguanaene som var hovedattraksjonen her. Og det tok ikke lang tid før de første dukka opp.


Fantastisk natur og rikt fugleliv blandt de stupbratte klippene.

Landiguanaene er kaldblodige og varmes opp av vulkansteinene på øya. De lever blandt annet av kaktusene som faller ned på bakken i ny og ne og har definitivt greid å tilpasse seg disse langpiggende vonde trærne bedre enn hva jeg har. Auutchhh...

Så var det North seymore sin tur. Her var det store kolonier med Blue footed boobies og ikke minst Frigatebirds.

Frigatebirdsene blir kalt luftens pirater fordi de stjeler eggene og maten til andre fugler. Disse fuglene er noen av få sjøfugler som ikke har vanntette fjær som gjør at de ikke kan dykke å fange fisk. De flyr heller helt ned mot vannoverflata og snapper fisk med sitt lange nebb som ikke har skjønt at det tryggest på dypere vann. Kommer denne karen er fisken sjansjeløs. En av verdens beste flyvere. Hanfulgene har den karakteristiske røde posen under nebbet sitt som de blåser opp for å imponere damene!

Vi var rett og slett i ekstase og storkoste ogg vilt. Strålende vær hver eneste dag satt heller ingen demper på stemninga. Tan on the bod.. Bartholomew Island neste.

Denne øya har den mest kjente utsikten på Galapagos, det karakteristiske spisse fjellet. Først skulle vi snorkle og senere gå opp på utsikten på toppen av fjellet til venstre.

Men like før vi skulle opp i dinghyene ble vi ønsket velkommen av et par 2,5- 3 meter lange Galapagoshaier. Plutselig var det flere av passasjerene som fikk vondt i armer og bein og dessverre ikke kunne være med på dette dykket. Men vi pingla ikke ut. Galapagoshaien ser riktignok skummel ut, men spiser deg ikke!!

Igjen så vi flere Whitetip sharks. Disse er forøvrig noe mindre enn Galapagoshaien, men med ganske dårlig sikt skvatt man bra når det plutselig dukka opp en hai på en meter eller to rett foran dykkemaska. Men dæven så morro!

Nydelig utsikt utover mange vulkaner og "månelandskap". Når man er så fornøyd blir man nesten vektløs.

Ida i klassisk turiststil med Pinnacle Rock i bakgrunnen.

Tilbake på båten var det duka for en aldri så liten forfriskning i en av mange fantastiske solnedganger.

Når sola takka for seg fylte mannskapet opp Jacuzzien på taket av Nina. Bobler i ryggen og stjerneklar himmel satt et fortreffelig punktum på nok en herlig dag.

Dagen etter begynte med nok en snorkling. På den hvite stranda var det flere enn oss som likte seg. En hel bande med sjøløver.

På dette dykket fikk vi besøk av flere sjøløver som mer enn gjerne hoppa uti og lekte med oss i vannet. Ekstremt usikker i starten, men ble fort varmere i trøya. Disse svømte helt tett inntil oss, noen kom som prosjektiler og snudde i siste liten. Sinnsykt artig.

Vi var begge blitt ganske varme i trøya, i tillegg beveger sjøløvene seg mye tregere på land. Så her var det bare å legge seg ned å ta en liten lur. Pulsen spretter likevel opp noen hakk når en 200 kg sjøklump brøler deg rett i fleisen. Nina kjører forresten på natta mens vi ligger trygt og godt i gigasenga vår og våkner opp på et nytt sted hver morgen.

Uten tvil et av turens høydepunkter. Hundrevis av Blue footed boobies rundt oss på alle kanter mens vi satt i dinghyen. Helt rått! Ved å lage en sirkelformasjon i lufta sirkler de inn fisken for deretter å stupe som et prosjektil ned i vannet for å fange seg en godbit. Blue footed boobiene er gode svømmere og kan dykke hele 20 meter ned i vannet.

Etter dette var det ny runde med snorkling. Her var det vilt mange havskilpadder overalt som vi fikk studert nærmere under vann. Denne karen var ute å svømte med oss, mange lå og hvilte på havbunnen!

På vei tilbake til båten var vi på jakt etter denne karen som slett ikke var så vanlig å se. Dette er en sunfish. Merkelig skapning! En haleløs fisk som brukte finnene over og under til å vugge seg framover i vannet. Denne var forøverig 2,5 fra bunn til topp så var en sværing vi var heldige å få se.

Nok en vakker solnedgang i det båten satt kurs mot Santiago Island. Og denne kvelden fikk vi også besøk av flere titalls delfiner som svømte foran ved bauen og gjorde akrobatiske stunt til vill applaus fra passasjerende.

Fram og tilbake fra Fernandina Island hadde vi kryssa ekvator hele fire ganger!

På Santiago Island møtte vi på nok en skare med marineiguanaer og de fargerike røde krabbene.

Vakre brooverganger av lava og turkist vann. Smale ganger i fjellet gjorde at vannet spruta opp når bølgene slo innover. Et av hullene hadde blitt oppkalt til Darwins toilet.

Enda en solnedgang fra Nina.


Galapagos er som tidligere nevnt kjent for at man kan komme nærme innpå dyrene. Ikke bare vi ombord på Nina som vet hvordan kjærligheten skal pleies.

Like etter denne poseringa ble jeg regelrett jaget av en brølende stor hannsjøløve som sannsynligvis syns jeg kom for tett innpå noen av damene hans.

Nest siste øya på turen, Rabida Island. Kjent for sin røde sand og et vakkert utsiktpunkt på toppen av øya.

Rommene ble ryddet og senga redd opp i forskjellige varianter fire ganger om dagen. Og hver gang var håndkledene brettet i forskjellige figurer. Denne tok imidlertidig kaka.

Siste kvelden ble det duka til grillfest på dekk. Ble servert nydelige retter og vi storkoste oss med latter, vin og røvere! Samtidig litt trist at det hele nå snart var over. Så det var bare å nyte de siste nattetimene ombord på Nina!

Denne karen var den siste vi tok farvel med på Isla Lobos før vi ble satt i land på San Cristobal Island for å fly tilbake til fastlandet i Ecuador. Vi reiste ut til Galapagos med store forventinger! Hva er bedre enn at de absolutt ble innfridd og vel så det. Og er det noen som har planer om en tur i nærmenste framtid eller senere kan vi anbefale er cruise med Nina på det sterkeste. (http://www.galapagosluxurycruise.com/nina/index.html)