Cuenca, Ecuador

Etter to fantastiske uker på Galapagos ble vi kjapt satt tilbake til den harde backpackertilærelsen med en fem timers busstur rett fra flyplassen og til Cuenca. Bussturen var ikke det verste. Den største overgangen var å gå fra superdigg kingsize seng på en ren lugar til en godt nedliggi madras med flekkete laken på et heller urent rom. Skal hilse å si det er lettere å vende seg til luksus enn fra... Etter å ha kommet oss ut av hostellet oppdaga vi fort at Cuenca var en veldig pen by med brostenbelagte gater og gamle kolonibygninger. Vi brukte dagene på å bli kjent i byen, gå på diverse markeder og i tillegg var det et påskeopptog vi klarte å få med oss før vi måtte haste videre. For en stund siden, mens vi fortsatt var i Mellom-Amerika (noe som virker for en evighet siden), hadde vi bestilt en fire dagers inkatrail til Machu Picchu. Vi hadde det med andre ord ikke så veldig god tid før vi måtte komme oss ned til Cusco, Peru.

Cuenca er den tredje største byen i Ecuador og er en gammel spansk koloniby. Spanjolen som fant Cuenca i 1557 kom fra byen Cuenca i Spania og kalte like godt sitt nye funn det samme. Da den gamle katedralen ble for liten for folket i byen bygde de opp denne her på slutten av 1800-tallet som med sine blå kupler har blitt et symbol for Cuenca.

Sentrum er oppført som verna område av UNESCO World Heritage Trust site så de gamle kolonibygningene er godt bevart, nesten som å vandre rundt i gamledager.

Vi fant byen veldig sjarmerende og kosa oss med å vandre gatelangs. Særlig langs elva Rio Tomebamba var det veldig fint med gamle hus og inkaruiner om hverandre. Det meste av inkaruinene ble ødelagt under byggingen av kolonibygninene, men det er enda noen få igjen.

På "The panama hats shop" måtte vi innom å prøve noen godsaker. Her hevda de at de virkelige panamahattene egentlig kommer fra Ecuador og har fått sitt navn fordi Ecuadorianere dro opp til Panama for å selge hattene til folk som skulle gjennom kanalen.

Hattene var fine, men det måtte bli med prøvinga denne gangen. Det er ikke bare enkelt å presse en stråhatt ned i en fullstappa fjellsekk...



Iglesia de Santo Domingo


Mens vi gikk rundt og ante fred og ingen fare kom det plutselig et kjempeopptog av utkledte barn i korps og på svære lastebiltilhengre. I korpset gikk det mest i diverse slaginstrumenter som trommer og pinner. Lastebilplanene var prega av ulike temaer som vi mistenker at kan ha noe med påska å gjøre.

På vår vandring gjennom gatene kom vi over et gigantisk matmarked. Etter en superstinkbombe på kjøttmarked i Nicaragua var vi fortsatt prega, men her var det andre boller. Det bugna med fisk, fiskedamer og folk i beinhard kamp etter de beste bitene. Utrolig kult å gå og glo selvom vi kanskje gikk mest i veien.

Folk ropte og skreik og kasta seg over de beste fiskene. Disse damene her hadde en knallhard jobb med å holde kontroll på galskapen, men de var rutinerte som få og var lynkjappe i veien mellom fisken, vekta og kunden.

Oppbevaring av fisk på markedet. Dette hadde nok fått Mattilsynet i Norge til å se rødt.

Delikatesse?

Her er noe for enhver smak. Alle mulige kjøttstykker, diverse huder og skinn og det hvite i sølvbolla er deilig hvitt spekk som ble solgt i sleivposjoner.

Etter noen dager i Cuenca tok vi bussen sørover mot Peru. Før vi kom så langt måtte vi vente 5 timer i Loja ved et bussbytte. Her benyttet vi anledningen til en velfortjent middag.

Vi fikk servert dagens meny hvor forretten besto av kylingsuppe full av prikkete, blaut hud, knokler og bleke kyllingtær. Etter å ha vandra rundt på markedet dagen i forveien kunne jeg levende se for meg hver eneste bit i suppa. Litt skeptisk..

Jeg slurpa i meg litt kraft mens Magnus tok ansvar og spiste opp nesten alt, men selv han måtte la tær og klokler ligge.

Etter mange lange timer på buss kom vi til grenseovergangen. Før vi kom så langt hadde vi hatt én punktering og én politirazzia. Under razziaen måtte alle gutta i bussen ut å skvære langs bussida for full ransakelse. Vi jentene kunne sitte igjen i bussen, tydeligvis ingen damer i Sør-Amerika som smugler narko eller har med seg pistol.. Magnus la fra seg lommekniven i sekken før han gikk ut og alt gikk bra.

Da var det bare good bye Ecuador. Et fantastisk land som vi må tilbake til.

Nytt land, nye muligheter. Vi gleda oss vilt til inka trail og alt annet Peru kunne ha å by på.