Galapagos 1- dykking, Ecuador

Da vi var i Quito tok vi den store avgjørelsen om å reise ut til Galapagos. Etter veldig mye sjekking fant vi ut at dyrt ville det bli uansett, så vi endte opp med å klinke til så det sang.. Jeg hadde maila litt fram og tilbake med en nordmann ved navn Kjetil Haugan som eier to cruiseskip ute på Galapagos og som bor i Quito. Vi møtte han der og han ga oss et knalltilbud. I et svakt øyeblikk ble fristelsen av luksus for stor og vi endte opp med å booke oss inn på en åtte dagers tur med hans nyeste båt Nina. Men etter dykkeopplevelsene på Roatan hadde vi også en annen stor plan for Galapagos, nemlig å dykke med hammerhai. Det skulle visstnok være store muligheter for å se noen digre brander i vannet rundt øyene. Vi tok fly fra Guayaquil noen dager før cruiset skulle starte for å oppleve Galapagos på egenhånd og for å sjekke ut dykkemulighetene. Det var med stjerner i øya og hundre sommerfugler i magan vi satte oss på flyet, endelig skulle vi ut til Galapagos. En drøm som hadde vært meget vag svært lenge.

Smilet ble ikke mindre da vi av en eller annen grunn var blitt plassert på førsteklasse. Vi fant kjapt ut at luksus skulle det ikke bli noe problem å vende seg til.

Vi fløy fra Guayaquil til Baltra Island, derfra ble vi kjapt frakta med buss-ferge-buss til Santa Cruz Island som er én av fire øyer hvor det er lov til å bo. Vi kjørte over hele øya og til havnebyen Puorto Ayora som med over 10.000 beboere er den største byen på hele Galapagos. Etter å ha oppholdt oss i høylandet i Ecuador hvor gradestokken har ligna altfor mye på den hjemme var det digg å kjenne sola steke igjen. Byen var knøttliten og superfin, hovedgata var kortere enn Tollef Kildes gate, fuglene sang og vi fant oss fort til rette.

Dykking skulle vise seg å være akkurat like dyrt som forventa, dette krevde en grundig research av resiegruppa. Vi gikk innom alle dykkeselskapene i gata med penn og papir og hadde et lite forhør. Med våre nye dykkesertifikater i hånda strena vi stolt inn, men fikk skjegget godt planta i postkassa da det viste seg at vi slettest ikke var kvalisfisert til å dykke der de største fiskene holdt på grunn av sterke strømmer. Vi var fast bestemt på å se hammerhai så etter litt bestikkelser fikk vi med oss en privat divemaster som skulle passe på oss i strømmen og kjøpte oss to dykk til dagen etter. Mens vi vandra rundt i gatene møtte vi på en kjempeskilpadde. Galapagos er kjent for de kjempestore landskilpaddene og på Santa Cruz Island var de aller største av typen "dome back". Siden det var mye regn og gode matforhold for skilpaddene her har de kort hals og korte bein og skall forma som en kuppel (dome).

Noe av det aller kuleste i Puerto Ayora var fiskemarkedet. Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden kom fiskebåter inn til brygga med dagens fangst og lokale sto klare til å plukke ut de beste bitene. Det var fisker i alle former og farger og det florerte av pelikaner og andre sjøfugler, og sjøløver som kom helt opp på brygga for å knabbe til seg en godbit til fiskernes forergelse og turistenes store glede.

Reisegruppa i fiskeform

Magnus var helt gæren etter fiskemarkedet, vi gikk innom minst fem ganger hver dag for å sjekke ut forholdene. Og vi var ikke de eneste..

Etter vår sedvanelige hotselrunde endte vi denne gangen opp på Hostel Elisabeth hos en festlig liten fyr ved navn Felipe. Han synes Magnus var en kjempe og ville veldig gjerne bli med oss til Buenos Aires for å gifte seg med Kaija...

Rett før dykkinga, vi lader opp med små hammerhai av maling før vi skal ut i det blå hav og forhåpentligvis se ekte med tenner, kjøtt og blod.. mon tro om vi er like tøffe i tynet da. Vi dro ut tidlig om morgenen, kjørte 1,5 timer med motorbåt før vi kom til dive sitet Gordon Rocks hvor vi skulle ha to dykk på ca 45 min.

Vi hoppa uti å kunne fort kjenne at strømmene her var noe annet enn hva vi var vant til. Vi var nede på 26 meters dyp og klamra oss fast til korallene for ikke å drive av sted. Sikten var ganske bra og vi så masser av akvariumfisk, svære papegøyefisk og rett som det var dukka det opp to white tip sharks rett foran oss på et par meter. Hjertet forsvant litt opp i halsen og jeg var ikke lenger like sikker på at jeg ville møte en enda større hai med hue forma som en dundrene hammer.

Etter en liten stund til kom det en diger eagle ray flagrende forbi.

Ting var fortsatt topp, vi klarte oss utmerket i strømmene og begynte å føle oss ganske så trygge i våtdrakta.

Og rett før vi skulle begynne oppstigninga fra det første dykket kom det en hel liten flokk med hammerhai svømmende. Vi gikk inn i sjokktilstand og klarte bare å få bilde av den siste, men dive mastern vår mente at det hadde vært minst fem stykker på rundt tre meter. Heldigvis hadde vi mer enn nok med å klamre oss fast til korallene så vi rakk ikke å bli særlig redde før de hadde svømt forbi.

Vi var storfornøyd og i følge de andre dykkerne hadde vi vært veldig heldige som hadde sett så mange hammerhai. Det var over på et øyeblikk, men likevel utrolig kult og nesten litt uvirkelig. Jess, full valutta for penga! Vi så flere white tip sharks, en liten hammerhai til og en stim på mange hundre baracudaer som var ute på jakt. I tillegg så vi en diger sting ray som lå og duna'n under en stein og en manta ray som så ut til å ha stø kurs rett mot oss.

Vi var i hundre og ti etter superdykkene våre og ingenting er da bedre enn å roe ned gemyttene på en lang hvit sandstrand med turkist hav så langt øyet kan se. Før vi kom så langt måtte vi gå bortover en 3 km steinbelagt sti i solsteika. Heldigvis rakk vi fram før hetetoktene tok knekken på hele reisegruppa.

Etter å ha fått duppa skolten i det varme vannet var vi tilbake i god gammel stil.

På stranda florerte det av marineiguanaer og hundrevis av røde, kule krabber.

Vi nøt de siste dagene på Santa Cruz Island med strender og kaktuser.

Dagen før cruiset skulle begynne pakka vi sakene våre, sa farvel til Puoro Ayora for denne gang og satte kursen mot San Cristobal Island hvor vi skulle møte gruppa dagen etter. Her slo vi oss ned i hovedstaden til hele Galapagos: Puerto Baquerizo Moreno. Dette er den nest største byen og den er mer en fiskerby enn en turistby. Vi var ikke de eneste som falt til ro her, hundrevis av sjøløver lå omkring langs strandkanten og avga dufter og grynt. Herlig! Nå var vi klare for cruise.