Så, vi hadde nå mer eller mindre gjort det vi hadde planlagt i Nicaragua og det var på tide å røre på seg. San Juan Del Sur ligger så langt sør i Nicaragua, at vi måtte reist nordover igjen for å gjøre noe av det andre vi ville og det gadd vi ikke. Skulle gjerne ha reist nedover Rio San Juan, men det får bli neste gang. Vi pakka sekkene våre og hoppa på en kyllingbuss til grensa mot Costa Rica. På den Nicaraguanske siden hoppa vi av i Penas Blancas, betalte noen dollar for å komme oss ut av Nicaragua og et par dollar for å komme oss inn til Costa Rica. Alt gikk knirkefritt! Vi fikk våre stempler og gikk til fots over grensa og vips så var vi i Costa Rica. Der måtte vi stemple oss inn før vi kunne farte mot Puntarenas og Montezuma, som var den neste destinasjonen. Etter grenseovergangen kjørte vi over tre checkpoints som sjekka passene våre og at vi hadde stempel. Costa Rica er mye rikere enn Nicaragua, så de sjekka folk ganske nøye, men selvsagt lettere for oss bleike turister! Vi jupma inn i en taxi på grensa, som skulle kjøre oss litt over 20 mil og i tillegg knapt var dyrere enn bussen! Vi var 5 stykker og betalte 15.000 Colones ned til Puntarenas. Det som var trist var at taxisjåføren ble tatt i fartskontroll og fikk 15.000 Colones i bot! Vi hadde tenkt å hjelpe han litt, men etter at han spytta en klyse ut av vinduet som kom susende inn bakruta der Ida satt og i tillegg satt oss av et godt stykke unna der han hadde lovet, var vi glade for å ikke ha gitt han noe mer. Makan til gjøk! Vel, etter en halvtimes busstur til kom vi oss omsider på ferga og nærmet oss Montazuma (måtte riktignok også ta buss et par timer til før vi var framme).
Grenseovergangen fra Nicaragua. Et par skritt til og vips så var vi i Costa Rica. Første gangen vi har krysse en grense helt på egenhånd, og spennende var det! 
På Costa Rica siden av grensen hørte vi om flere lastebiler som hadde venta i to døgn for å komme seg avgårde. Da er det vel deilig med en hengekøye! Her går ikke ting alltid så fort og mye papirarbeid. Flaks at vi kun er dos gringos på busstur!
Her sitter vi, eller jeg på bildet da, på ferga mot Paquera som tok ca en time. I bakgrunnen på fortøyningstårnet, var det en dame som klatra opp for å hoppe ned igjen for og showe litt for oss på båten. Like etter kom det en kar som også ville prøve seg. Han klatra opp og syns nok selv han så veldig godt ut. Etter å ha tøffa seg litt, prøvde han å stupe, noe som resulterte i tidenes magaplask, til stor applaus for oss på båten.
Da vi kom fram til Montezuma ble det hosteljakt som vanlig. Etter noen bomturer der det enten så direkte ufresht ut, eller hadde priser som kunne skremme en hver backpacker tilbake til Nicaragua, endte vi opp på hotel Jenny. Ved første øyekast så dette riktig så bra ut, men i løpet av natta skjønte vi at vi hadde kjøpt katta i sekken. Heldigvis hadde vi greid å prute ned rommet 10$, men makan til seng har jeg ikke sovet i før. 20 cm mellom treplankene som holdt den 1 mm tjukke madrassen på plass. Ingen vinduer i tillegg til at det vare flere låser på utsiden av døren enn på innsiden, noe som ikke gjør det lettere og sove! Dagen etter flytta vi ned til Hotel Arenas som lå helt nede ved stranden. Nydelig sted med bølgeskvulp fra havet og hammocker mellom palmene. Her fant vi oss fort til rette!
Køkkenet var ikke noe å skryte nevneværdig av. Vi hadde flittig besøk av kakkerlakker og forsøkte å lage så enkel mat som mulig, noe som fort ble pasta pesto..
Her bodde vi altså. Ingen dårlig overgang fra rotteJenny! En liten stund etter at vi våkna en dag, kvakk Ida til. Det var en gigakakkerlakk på veggen på rommet vårt. I halvpanikk spurta hun ut og henta resepsjonisten samtidig som ordene "grande cocharacha" ble flittig brukt. Inn kom et kompakt og robust kvinnemenneske som "spratt" opp på sengekanten og fanga kakkerlakken med hendene. Deretter tok hun den ut og kasta den i bakken så den svima av. Deretter tråkka hun på den med barbeinte føtter så knasa i insektskall. Ida stod lettere sjokkert tilbake mens kvinnemennesket humra litt av oss og gikk rolig inn igjen! Dette hadde hun gjort før!
Her var vi på dagstur til Mal Pais med Hanne og Hans. Plutselig kom vi over noen naturlige badekulper med vann fra havet. Godt oppvarma, til og med med noen fargesprakende småfisk! Mail Pais er et sufeparadis med gigabølger, så her leide vi boogieboards og lekte oss som småunger i bølgene!
Tilbake i Montezuma dro vi på ekspedisjon for å utforske et vannfall. Vakker natur med et orkester av apebrøl i bakgrunnen. Virkelig eksotisk.
Ett stort og to mindre vannfall som vi hoppa fra og nøt hvert sekund.
På en stupbratt vei opp til denne utsikten kom det plutselig et HYL fra Ida. Som vanlig skvetter jeg mer av Ida, enn det som er grunnen til at hun skvetter. Så vi hoppa en halvmeter opp i været begge to. Det var faktisk ikke verre enn at en bikkje hadde sneket seg bak oss og hoppa opp på Ida. Men i denne jungelen vet man aldri hva som lurer bak en busk, og at det skulle komme en bikkje hoppende bakfra var vel enda mindre venta. Denne bikkja fulgte etter oss en times tid, det var akkuart som om den passa på oss! Så kanskje det faktisk var noe enda mer skummelt som luska bak buskene?
Ikke bare Tarzan som vet hvordan man kommer seg rundt i jungelen!
Her kunne man gå i timesvis langs stranden. Flere steder kom det ferskvann rennende ned fra fjellet og dannet småkulper med vann som man kunne ta seg en dukkert i om man ville ha en pause fra store bølger og veldig salt vann fra havet!
En av mange nydelige solnedganger.
Noen hadde laget et stort område med steinkunst. Så nesten ut som en okkult offringsplass. Her vil man ikke være på natta om man syns Blair Witch Projekt er skummel..
Etter seks supre dager i Montezuma tok vi fergen tilbake til Puntarenas og satt kursen mot Quepos, en by midt på vestkysten av Costa Rica.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar