Så har vi forlatt Mellom- Amerika mange opplevelser rikere og gleder oss til å ta fatt på den sørlige delen av kontinentet. Vi vurderte å droppe Equador, men et lite håp om å komme oss ut til Galapagosøyene gjorde at vi pakka sekkene og satt oss på flyet fra San José, Costa Rica til Quito i Ecuador. Alltid spennende med et nytt land! Og Quito skulle fort vise seg å falle i smak. Quito er verdens nest høyest beliggene hovedstad (2850 m.o.h), etter La Paz, Bolivia (som vi også skal til etter hvert!). Byen er grovt delt opp i to deler, den nye og gamle. Vi bodde forøverig i den nye delen, men besøkte gamlebyen vel så mye. Quito ligger i et slags dalsøkk omringet av høye fjell, et stort berg midt i byen og høye katedraler. Et godt utgangspunkt for en av våre favoritthobbyer; gode utkikkspunkter!
Etter at vi fikk innlosjert oss på hostellet Crossroads tok vi oss en oppdagelsestur i gamlebyen. På Plaza Grande hvor presidenten holder til var det duka for en pararde med soldater i fargesprakende drakter. Sjefen sjøl hadde tilsynelatende akkurat trukket seg tilbake for det var et stort oppbud med godt bevæpnede soldater overalt. Gamlebyen består av gamle kolonihus fra spanjolenes herjinger. Masse fint å se på!
Vi oppdaget kjapt La Basilica som vi besteg med hjelp av heis og trapper opp til toppen, 78 meter over bakken.
God utsikt til alle kanter utover byen og La Virgen del Quito.
Oppdagelsestur i den mer moderne nybyen. Her var businessenteret i byen.
Ny fantastisk utkikk fra La Virgen del Quito, en religiøs statue som står på et høydedrag i den gamle bydelen. Jommen ikke bare jomfruer som kan posere.
Super utsikt over en by som har det meste. Vi storkoste oss i Quito og opplevde ingen katastrofer, selv om Lonely Planet advarte om at nydelen av byen (Mariscal Sucre), jeg siterer "is extremely dangerous after dark, and you should always take a taxi, even for short distances". Vi tråkka som sagt rundt uten og oppleve de store farer, selv om de uten tvil kan forkomme her! Man kommer langt med sunn fornuft og et hyggelig sinn!
Og hyggelig sinn sliter vi ikke med. Møtte hyggelige folk og storkoste oss på Plaza Foch, rett ved der vi bodde. En stor plass stappa med resturanter og utesteder. Og oppholdt man seg der på rikitg klokkeslett var det jaggu to for en av drinker og øl hver eneste dag! Denne Plazaen ble offer for mange hyggelige stunder.
Et av dophjørnene i bydelen var rett ved der vi bodde. Her skjedde det litt av hvert til alle døgnets tider. Og nyskjerrigheten min gjorde at selgerne ble offer for spaning av beste sort, selvsagt uten å bli oppdaget!
Etter noen dager i Quito tok vi en ekskursjon til indianerlandsbyen Otavalo og det kjente lørdagsmarkedet som fortsatt holder koken siden pre- inca tiden. Markedet er i følge bøker det største av sin sort i Sør-Amerika. Her finner man det meste innen håndtverk, samt et dyremarked, som trolig hadde blitt stengt på flekken i Norge. 
Her gikk otavaleñoséne i sine tradisjonelle drakter. Utrolig vennlige og sjarmerende mennesker. 
Ikke bare otavaleñoséne som gjorde inntrykk. Jaggu fikk vi et overaskende besøk av en møll eller noe lignende!
Kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at jeg følte meg som en utenomjordisk kjempe ved siden av de innfødte. Ungene krasja i fortausstolper og snubla når de spurta rundt og plutselig fikk øye på meg.
Her var det duka for noen reale røverkjøp. Jeg har fått meg en rålekker hjemmestrikka ullgenser, som jeg rikitgnok ikke har fått brukt så mye enda, men i høylandet 2800 m.o.h er den god som gull. I tillegg fikk vi et supertilbud på hver vår indianderhatt som sitter som støpt i planeten!
Som dere ser, ikke så rart at ungene snubla når de så denne karen komme nedover bakken.
Etter en lang deg på merkedet smakte det herlig med en iskald velfortjent pils.
Lørdag kveld var det duka for en tradisjonell hanekamp. Ingen er noen store fans av denne sporten, men under mottoet så mye som mulig skal sees trappa vi opp og fikk en litt grotesk, men spektakulær lokal opplevelse. 
Hanene sloss så fjæra føyk og de lokale heia og skrek så taket løfta seg. Her var det bokstavelig talt vill stemning blandt haner og lokale helter. Og dessverre var det en god del haner som havna i familiegryta dagen etter! Et kort opphold i Otavalo ga mange spennende og uforglemmelige opplevelser og inntrykk.
Tilbake i Quito besøkte vi Mitad del Mundo, verdens midtpunkt. I 1736 var det noen lyse hoder som regnet seg fram, i arbeidet med å tegne verdenskart, til at verden midtpunkt skulle ligge nettopp her. Her har det lenge vært en turistattraksjon å hoppe fra nord til sør over ekvatorlinja. I nyere teknologisk tid har oppfinnelsen av GPS vist at monumentet ligger 240 meter unna ekvator.
Her var det duka for ulike sprell til nord, sør, øst og vest. 
Herlig, dette er morsomt for oss hjemmesittere.
SvarSlett