Monteverde, Costa Rica

Etter noen fantastiske dager og en forrykende fisketur i Quepos var neste mål Monteverde. Bussen til Puntarenas skulle gå klokka 8 og vi var tidlig ute, dessverre skulle det vise seg at det ikke var tidlig nok.. bussruta var forandra, men ikke på rutetabellen. Bussen vår hadde derfor gått 7.30 og vi hadde 3 timer å slå ihjel i Quepos før neste buss skulle gå. Dette ga oss ytterst dårlig margin for å rekke bussen fra Puntarenas til Monteverde, men vi tok sjansen. Etter hvert som vi nærma oss Puntarenas skjønte vi at det var store muligheter for at vi måtte ta en natt der, jeg gikk fram for å snakke med bussjåføren for å høre om vi hadde sjans i havet til å rekke bussen videre til Monteverde. Det endte med at bussjåføren bråstoppa, kasta seg ut og praia en taxi for oss, og før vi visste ordet av det suste vi bortover veien i full jakt på bussen som allerede hadde kjørt avsted mot Monteverde. Etter et kvarters tid tok vi den igjen, taxisjåøren la seg på tuta og bussen stoppa. Så takket være meget gode hjelpere kom vi oss til Moteverde som planlagt. Etter en lang busstur oppover styrtbratte bakker kom vi fram til den lille byen.
Idet vi gikk av bussen falt vi begge inn i sjokktilstand.. det var kaldt! Vi som ikke hadde kjent antydning til kulde på det vi kunne huske holdt nå på å fryse nesa av oss. Heldigvis har vi pakka for allslags vær så vi kasta på oss flis og anorakker som vi beholdt på under hele oppholdet. Etter å ha kommet over sjokket så vi fort at Monteverde var en utrolig fin, liten by som var oppdaga av lagt flere turister enn oss. På grunn av regnskogreservatene som ligger like ved er det er perfekt utgangpunkt for utflukter og et veldig populært turistmål. Vi sjekka ut hostellene, etter å ha erfart at det er mange penger å spare på det, og fant et som var billig og bra.

Monteverde

Sommerfuglhagen i Monteverde er veldig poppiss. Vi synes den var så som så, var visst ikke så interessert i sommerfugler som vi trodde, men de hadde en kul samling med andre krypdyr som finnes i omegn. Dette er en uglesommerfugl. Når den føler seg trua slår den ut vingene og da ser den helt ut som en ugle. Google det om dere vil se..

Magnus som holder en diger jævel av en kakkerlakk i sommerfuglhagen.

Noen bruker forstørrelseglasset til å se på maur, og noen bruker det til andre ting..

Når vi gikk rundt i regnskogen i Monteverde var det som å gå rundt i en national geographic-film, og den følelsen ble ikke mindre da vi gikk forbi et japansk tv-team som spilte inn en naturaktig film. Vi vandra rundt på oppmerka stier og så trær på størrelse med hus og skikkelig tarzan-jungel.

Som de gode nordmenn vi er hadde vi selvsagt matpakke i sekken. Etter å ha gått flere timer satt vi oss ned for å nyte den herlige olanordmann-lunsjen vår.

Men tror dere ikke en frekk liten sak som så ut som en blanding av en grevling og en vaskebjørn kom ut av skogen og satte stø kurs mot oss. Dette hadde han gjort før, og før vi visste ordet av det satt han av sted med begge matpakkeposene våre i kjeften. For en type! Jeg hylte og spratt opp mens Magnus begynte å fekte med en teskje, neste gang skal vi være bedre forbredt på skogens villdyr..

Tarzan og Jane
Regnskogen var fantastisk, vi så ikke flere dyr enn den frekke mattjuven og det var tydelig at folk som var der hovedsakelig speida etter fugler. Det var ikke vi forbredt på så vi så mest på trærne, men lata høflig som vi var crazy etter fugler så fort noen entusiaster hviskeropte at vi måtte komme å se.

En av dagene gikk vi på en liten topp som het Cerro Tres Amigos. Vi svetta oss oppover 3 km steile bakker og kom opp på en topp full av tv-antenner.

Det skulle visstnok være super utkikk mot Arenal volcan, en svær og aktiv vulkan. Men den så ikke vi noe til for da vi kom til toppen tetta det seg helt med tåke og vi så ikke lenger enn fem meter foran oss.


Magnus og Treet med den hule sylinderstammen.
Da vi kom tilbake til Santa Elena møtte vi vår venn israeleren, som vi har truffet på gjennom hele Latin-Amerika siden vi var på fullmånevulkantur sammen i León. Han spurte om vi ville være med å se på et kult tre hvor man kunne klatre opp til toppen inni stammen. Vi hang oss på og jeg tror kanskje vi begge har klatra i toppen av det kuleste treet på kontinentet. Det var to trær som på merkelig vis hadde vokst inn i hverandre, og isteden for stamme med tremasse i, var stammen snurra rundt som en hul sylinder. Helt rått!

Magnus inni stammen.

Her stikker vi hodene ut i toppen av treet. Det er vanskelig å få fram hvor høyt det var, men tipper vi sto ca 20 meter over bakken (Magnus er enig, dette er ikke en av mine overdrivelser).

På vei tilbake fra treet dro vi innom Snake Serpentarium som er en ansamling slanger, frosker og skilpadder. Vi fikk en kjempeflink guide som lot oss holde alle dyrene. Etter massivt gruppepress fra Magnus, guiden og en brautende canadier fikk jeg en slange slengt i armene, ikke spessielt fornøyd med situasjonen...

Men etterhvert fant vi tonen og ble gode venner.

Magnus var hakket tøffere enn meg på holdefronten og tok gladelig imot slanger, padder og skilpadder som kunne bite av han fingern. Han gikk helt bananas og så dette som en sjanse til å holde i alt han ikke har holdt før. Dette er bare den ene slangen, han holdt hvertfall fire til som han drev og koste med mens han tøffa seg.

Dette er padda "Ine", oppkalt etter Ine med überfroskefobi siden vi hadde det så moro med å snakke om hva hun hadde gjort om hun hadde vært der. Hun var sterkt savna i gjerningsøyeblikket...

Denne gedigene skilpadda var dritfarlig og kunne bite fingrene av folk med superbittet sitt. Den drev hele tida og klorte Magnus med de nykvessa klørne sine og jeg tror Magnus ble mer venn med han enn han ble med Magnus.

Froskeverden måtte vi besøke på kvelden for da er froskene er våkene. På dagen ligger de bare under masse blader. Frog pounden åpna klokka 9 og stengte klokka 20, og anbefalt besøkstid var mellom 19- 20.. høres ut som en litt dårlig bedrift... Froskene var hvertfall veldig kule og knøttsmå. Noen av de var ikke større enn en gammal femmer og de hadde knæsje, stilige farger for at andre dyr skal tro de er giftige. Noen av de er giftige også, men den verste frosken i pounden ga ikke mer enn litt utslett.

Dette er den berømte "Red eyed tree frog" som er hyppig i vekst rundt om Monteverde, den er helt blå under og var veldig stilig.

Monteverde er kjent for bra canopyturer og vi fant ut at vi rett og slett måtte spandere på oss en tur når vi først var der. En canopytur er en reise over regnskogen festa til en wire. Vi fikk hjelm, klatresele og hansker til å bremse med. Det var helt utrolig kult. Det var 15 plattformer, en rapell og en tarzansving. Vi raste av sted mellom plattformene, hev oss ned rapellen og ble kasta utfor tarzansvingen. Det var en superkick, helt herlig. Her har vi fått på utstyret og er klare for Canopy.

Magnus suser ned den 15 meter lange rapellen. Vi var litt usikre på hvordan det hele skulle foregå, men det viste seg at det var guiden som skulle styre det hele. Han bare dytta oss utfor kanten og hadde mye moro med å late som han mista oss på vei ned.

Her kommer jeg, tjukk og brei, hele gata følger meg...ohheiii

Dos gringos godt fornøyd med utflukten. På kvelden feira vi med en lokal salsafest, tror vi definitivt var de yngste i lokalet da gjennomsnittsalderen var minst 50...

Dagen etter tok vi bussen til San José, hovedstaden i Costa Rica. Her tok vi inn på et luksushotell, eller hvertfall det mest lukseriøse vi har hatt til nå med verdens største seng. Tipper den var 3 x3 meter, litt annet enn en 1,20 fra IKEA... Hvis dere ser nøye etter så ser dere Magnus ligge å vinke midt i den giganstiske senga. Dette var siste natt i Latin-Amerika, nå er vi klare for Sør-Amerika og nye eventyr.