Baños/ Guayaquil, Ecuador

I Quito hadde vi, etter veldig mye fram og tilbake bestemt oss for å reise ut til Galapagos. Vi skulle fly fra Guayaquil og hadde noen dager på å reise ned dit. Quito hadde vært fantastisk og nå satt vi kursen mot den lille byen Baños som ligger sentralt i det Ecuadorianske Andes. Her skulle vi bli noen dager før vi dro videre mot Guayaquil. Turen tok ca tre timer med buss hvor vi kjørte gjennom "the magnificent and famous Avenue of the Volcanoes", så hvis man hadde holdt seg våken kunne man sett noen praktfulle vulkaner, blant annet Cotopaxi (en av de høyeste og mest aktive vulkanene i verden, også kjent for sitt meget symmetriske ytre). Magnus sier at det var helt rått... Baños skulle vise seg å være en fantastisk liten by rett ved foten av den svære Tunguahua volcano (5016 moh). Vulkanen hadde et kraftig utbrudd i 1999 som gjorde at hele byen måtte evakuere, så turister oppholder seg der på eget ansvar. Det sist store utbruddet var i 2008 og rykene sa at om man så på vulkanen om natta kunne man fremdeles se flammer og lava. I tillegg til enorme fjell på alle kanter er Baños kjent for sine terapautiske varme kilder. Disse varme kildene er oppvarma grunnvann fra jordas indre å skulle virke meget lindrene for alskens plager. Vi storkoste oss i Baños, med overveldene fatastisk natur som det var helt rått å sykle rundt i.

En kveld ble vi lurt med opp på en utkikkspost hvor vi visstnok skulle kunne se den aktive Tunguahua volcano med lava og det hele. Vi var ikke de eneste turistene som lot oss lure av fantastiske bilder, det var minst fem sånne busser som kjørte opp.

Til tross for at vi ikke kunne skimte verken vulkan eller lava så fikk vi en strålende utsikt over Baños by night.

I tillegg fikk vi med oss et forrykende ildmannshow hvor Magnus gjorde en hederlig innsats som statist.

En av dagene leide vi sykler og sykla 2,5 mil mot Puyo langs Pastaza river. Veien var ganske skummel med masse overheng som så ut som skulle ramle ned når som helst og med høye fjell på begge sider, men de hadde heldigvis bygd ut flotte sykkelveier rundt tunnelene så vi slapp å sykle gjennom de. Denne strekningen er også popiss på grunn av alle vannfallene, det er mellom 50- 70 vannfall langs veien fra Baños til Puyo.

Langs veien var det flere taubaner som gikk over elva og som de lokale brukte for å komme seg inn til byene når de ikke leide dem ut til turister som synes det er moro å rase over elver.

Vi synes det var moro, og på andre siden fant vi et fiskeoppdrett. Det var masse ørret og noen laks som de fanga i elva, ala opp og solgte til restauranter og slikt. Det var veldig kult å se de imponerende systemene av bassenger laget av ganske enkle midler.

I tillgg var det utrolig fint der. Masse svære planter og blomster som vokste vilt rundt.

Høydepunktet på turen var den crazy store fossen i Rio Verde som kalles Pailon del Diablo, djevlens punsjbolle. Det var noen voldsomme krefter som herja rundt, veldig spennende å oppleve. Flere av steinene rundt skulle visstnok ligne veldig på djevlen, men det fant vi ikke ut før vi kom tilbake og vi la ikke akkurat merke til noen djevler i fossen.

Etter å ha sett dette siste vannfallet tok vi oss en pust i bakken mens vi venta på bussen som skulle kjøre oss og syklene tilbake til Baños. Mens vi kjørte oppover bakkene i 3 km/t var vi godt fornøyd med at vi satt på en buss og ikke på et sykklsete.

Når vi først var i Baños måtte vi selvsagt teste ut de varme kildene. Vi ble tipsa om å stikke dit på kvelden for da var vannet renest. Det er vel bare å innrømme at vi var nære ved å pingle ut da vi så det brune, grumsete vannet med fullt av 80- åringer som lå å duppa i vannoverflata. Men vi rista av oss alle fordommer og kasta oss uti sammen med grannys'ene. Og dere kan tro det var terapeutisk! Vannet var skikkelig varmt, dampen sto og de lokale okka seg fælt over varmen. Sjøl synes jeg det var veldig diggbart, særlig med alle de vannvittig kalde dusjene jeg har pint meg gjennom til nå. Vi dampa rundt en god stund, men skjønte fort at her var det folk som var mer rutinerte enn oss og snart måtte vi kaste inn hånkledet.

Badet sett ovenfra. Vannet kommer tross alt fra jordas indre så det er ikke rart det får en litt luguber farge på vei opp til overflata. Men vann som er varma opp av ekte vulkanlava kan ikke være annet enn sunt.

Etter noen herlige dager i Baños satt vi kursen mot Guayaquil, Ecuadors største by. En viktig handelsby som ligger helt på kanten mot Stillehavet.

Byen ligger vest for elva Guayas. Langs elva har de bygd en flott promenade med masse spisesteder og kunstutstillinger. Det var veldig fint å gå der om kvelden å se på alle lysinstallasjonene.

Guayaquil var flott, men nå var vi veldig klare for å oppleve Galagos på nært hold. Johooooo!!