Lima , Peru

Første stopp i Peru var Piora. Et sted vi fort skjønte at vi ikke ville tilbringe mye tid. Så vi farta fort som flint til en av et titalls busselskaper og kjøpte billetter til Chicklayo sammen med en canadier og en tysker som vi hadde blitt kjent med på bussen over grensa. Alt i boks og like etter gikk vi inn på bussen. Der satt det to stykker på plassene våre og etter mye fram og tilbake oppdaga vi at vi hadde fått billetter til dagen etter! Heldigvis fikk vi bytta de til neste avgang og etter mye stress rulle bussen avgårde, phuuu. I Chicklayo var det full påskefeiring og mange fulle hosteller. Vandring gatelangs på jakt etter hostell med ryggsekker i høy temperatur er ikke alltid like moro! Tiden her brukte vi mest til å vandre gatelangs og besøke ulike markeder. Mye rart og moro å se, kjøttmarkedene lukter jævlig. Chicklayo er en ikke all verdens spennende by så etter å ha vitnet til en slosskamp på busstasjonen satt vi oss på nattbussen til Lima. En stappa buss med alt for liten plass for en høy gringo og tre skrikende unger rett bak oss. Med hylende unger og en bussjåfør som kunne ha kappkjørt med den tøffeste rånern på Rena ble det en natt med lite søvn og nervene i høyspenn. Ca 12 timer senere ankom vi Lima og booka oss inn på et lite, koselig hostell i området Miraflores. Fine parker og masse utesteder, midt i blinken! Bildene fra Chicklayo ble dessverre glemt igjen på hostellets PC. Lima er Sør-Amerikas femte største by med rundt 8 mill innbyggere.

Noe av det første som møtte oss i downtown Lima, 20-30 min busstur fra Miraflores. Her feires påsken noe annerledes enn på Norges mange skiannlegg.

Etter mange dårlige matopplevelser i det siste var Ida i ekstase da hun så at de hadde pasta pesto på menyen.

Om presentasjonen på maten er like viktig som smaken, strøyk smaken bigtime og Ida måtte hardt og brutalt innse nederlaget med en vond pasta pesto!

San Fransisco- kirken i gamlebyen.

Et byggverk med gigantiske haller, malerier og ikke minst katakombene i kjelleren der rundt 25.000 mennesker var begravet i følge guiden og 70.000 i følge Lonely Planet! En del lapper forklarte at det ikke var tillatt å ta bilder, likevel måtte fotografen trykke et par ganger..

Tunnelgangene under kirken. Selv om tallene på antall begravede sprika utgjorde de en stor mengde knokler.

Katakombene i kirken var ekte, men knokler og hodeskaller var imidlertid plassert for oss skuelystne turister. Den største og siste attraksjonen, før vi regelrett ble kasta ut av guiden, var denne katakomben. Det var en lynrask runde vi fikk.

Utsikt fra parken i gamlebyen med lekker utsikt og myldrene folkeliv.

Statue Francisco Pizarro som ledet de spanske conquistadorene og beseiret Inkaenes høvding Atahualpa i 1532. En spennende historie for de som er int. Statuen stod opprinnelig på hovedplazaen, men ble flyttet fordi hesteræva pekte rett mot katedralen.

Hver dag utenfor presidentpalasset var det vaktskifte. Ida ble ganske forbanna, men var pent nødt til å smile pent da jeg dytta henne inn i klynga med soldater for å ta et bilde. Var vel kanskje ikke så ille likevel å stå sammen med disse stramme gutta..

Vi holdt hus i bydelen Miraflores som er kjent for sine mange parker, caféer og resturanter. Moderne og mange superlekre områder.

Her møtte vi igjen Damian fra Liverpool, som vi ble kjent med på båten på Galapagos. Literøl setter sjelden en demper på stemninga. Mr. Damian har alltid en kommentar på lager. Noe av det morsomste vi hørte var da han fortalte om bestekompisen sin i Liverpool. Da de en kveld var ute og drakk kom kameraten hans i krangel med dama si. Da hun spurte han om hva som var viktigst i livet hans- fotballen eller henne, klarte han ikke å lyve foran kompisene sine og svarte selvfølgelig fotballen. Det var, ikke så rart, siste gang han så den dama....

Miraflores har en milelang malecon som ble offer for flere lange gåturer i strålende vær og fantastisk utsikt over stranda og stillehavet. Nede ved stranda var bølgeskvulpet stappa med surfere. Selv om jeg fikk litt trening i Nicaragua og Costa Rica bød det seg dessverre ingen mulighet til å vise mine kunster.

En av miraflores mange parker, Parque del Amor (kjærlighetsparken).

Her startet det hele. Flere hoppebilder kommer.. You bet!

En 20 min gåtur unna der vi bodde lå ruinene Huaca Pucllana (400 AD). Vi kom dessverre for sent for en guidet tur så vi måtte se det hele gjennom et stort murgjerde. Likevel imponerende!

Moderne Miraflores langs Maleconen. Denne dagen spilte KISS konsert i byen og vi ble vitne til en folkemengde med hysteriske fans utenfor Marriott hotel, i bakgrunnen, der de bodde.

Her hadde de også bygget et gigantisk kjøpesenter ned i skråningen mot vannet. Her, i en by med åtte millioner innbyggere greide Ida å gå på en bekjent fra Lillehammer.

Miraflores by night. I byen har de bygget en vannpark med fontener som vi dessverre ikke fikk besøkt da det var stengt de dagene vi var der. Det får bli neste gang!

Partygata rett ved der vi bodde var alltid pakka med folk og god stemning. Vi stortrivdes i Lima. Ganske ok med et lite byinnslag der man får tak i alt etter mange små og støvete landsbyer nedover. Men noen få dager holder før man blir lei av biler og mas... Vi hadde tydelig falt i smak hos dama som drev hostellet vi bodde på for da vi dro derfra begynte hun regelrett å gråte. Hyggelig, men en smule pinlig. Vi tilbrakte en natt med celsius i nærheten av blåfargen på flyplassen. Flyet gikk kl 05.45 med kurs mot Cusco og Machu Picchu.