San Juan del Sur, Nicaragua

Etter en herlig båttur med sol og søvn kom vi fram til San Jorge. Mannskapet ombord besto av hardbarka sjømenn, men når han på båten skulle kaste tauet til mannen på brygga klarte han ikke å ta imot så tauet falt i vannet. Det var ganske store bølger, men bryggesjauerne på brygge løste situasjonen greit ved å henge mannen som ikke tok imot tauet opp ned etter ett bein ned i vannet så han fikk fiska det opp igjen. Moro for oss, ikke like moro for mannen på hue... Vi hadde hørt mye om San Juan både fra folk vi har møtt underveis og fra Borge (en venn av Magnus), takk til alle sammen for stedet skulle vise seg å være et lite paradis. I følge Lonely Planet kunne det være trøblete å få seg sted å bo i helgene med mindre man hadde forhåndbooka. Vi hadde strategisk nok valgt å komme på en fredag ettermiddag og selvsagt ikke reservert noe sted på forhånd.. Etter å ha trava gate opp og gate ned endte vi til slutt opp på et sted hvor vi klarte å prute ned noen dollar mot at vi sov der i tre netter. Dette skulle vise seg å være en felle, rommene så tilsynelatende halvgreie ut, men den gang ei, vi skulle snart bli invadert av både mauer og kloakk... men vi ante fred og ingen fare, gikk en tur på stranda og nøt en øl i solnedgangen. Dagen etter var vi klare for en av de fantastiske strendene som ligger rundt byen, vi gikk for Playa Madera siden alle taxisjåførene ropte dette etter oss på gata. Starnda skulle vise seg å være surfestrand nr. 1. 99 % av folka i vannet hadde et surfebrett mellom beina og blå krem i trynet som visstnok skulle være sunblock, men jeg mistenker at var mote i fåreklær siden de tok det på seg i trendy indianerstriper. Magnus ble bitt av surfebasillen, og flaks for han møtte vi en norsk lærer fra Kulturstudier som lånte han surfebrettet sitt. Bølgene ble visstnok ganske mye større uti vannet og det var ikke like lett å komme seg opp som det så ut som.. men etter mitt surfesyn hadde han potensialet og jeg antar at etter litt trening så dukker også han opp med blå indianerstriper. På kvelden forvilla vi oss ut på disco, følte oss en anelse gamle blandt folk i begynnelsen av tjueåra som dansa crazy techno og viste fram trusa, men vi lot oss ikke stoppe og ga oss ikke før lysa ble tent på discoen og klokka var langt utpå morgenkvisten. Vi er ikke like freshe som vi en gang var og dagen etter ble brukt til lange, skallebankene timer i hengekøyene på hotellet.
I dagene som fulgte ble det lange turer langs forskjellige strender, organisering av turer videre på reisen og mye lesing. Rett og slett deilige, avslappende dager. Etter å ha bodd de tre tvangsnettene på rottehotellet flytta vi kjapt til et mye billigere hotell hvor vi fikk et herlig rom med balkong og utsikt mot havet. Vi storkoste oss og hadde egentlig ikke lyst til å dra, men skjønte til slutt at her var det bare å rive seg løs om vi skulle få tida til å oppleve Costa Rica også, før vi flyr mot Ecuador den 15. mars.

Rotterommet vi ble lurt til å leie i tre netter, heldigvis kom mauerne den siste natta og kloakklekasjen på naborommet..

Magnus på surfeflowen, det var bare så vidt han ga brettet tilbake til eieren.

Playa Madera, akkurat like herlig som det ser ut som.

Det er ikke bare surfing som er kult, og stå på hodet er minst like i vinden..

"Big Wave Dave" med sine banana pancaces var en slager om morran.

Oksen Anton

I San Juan har ikke Trond Giske vært så mulighetne for å spille bort litt penger var definitivt til stede. Jeg lot meg overtale til å spille bort 100 cordobas (ca 35 NOK) fra felleskassa, dette var et grovt overtramp, jeg tar selvkritikk og skal aldri mer la meg rive med av løfter om alle de store gevinstene vi har i vente.

Alle de svarte prikkene er små kreps som våkna til så fort vi snudde oss.

"Bomba"

"La gorda"

Fantastisk kylling fra en lokal kyllinggrill i gata.

Vårt nye hotell, populært kalt "drømmehotellet", var visstnok en crazy fest der første natta, men vi har sovehjerte som to dovendyr og så ikke andre bevis dagen etter enn sjabere gjester og en gedigen spyklyse nedenfor en av balkongene.

Solnedgang fra balkongen.

Vi hang med våre nye, norske venner Hanne og Hans de første dagene, da ble det tid for litt "Jazz", stor suksess.

Pynta opp til luksusmiddag på date siste kvelden, men nå tror jeg vi gir opp luksus, altfor lite mat til altfor mye penger, neste gang går vi til kyllingdama på hjørnet...

Flor de Caña, verdens beste rom i følge Magnus. Den blir produsert i Nica så den er råbillig. Akkurat den samme som Kaija smugla hjem i sin Nica-periode, og den sitter fortsatt like godt i fletta.