Isla de Ometepe, Nicaragua

Fra Granada gikk ferden videre med kyllingbuss til Rivas og en liten taxitur derfra til San Jorge. Derfra gikk ferga som skulle ta oss over til Isla de Ometepe. Isla de Ometepe er formet av to vulkaner som har vokst seg opp fra Lake Nicaragua. Vi gleda oss til å komme oss ut til øya som vi hadde hørt så mye kult om. Som dere ser på det første bildet var det drømmevær da vi kom, noe som forandra seg etter hvert. Vi hadde bestemt oss for å besøke Santo Domingo og oppsøkte et par steder uten hell. Enten rant det over av bugs i senga eller så fortalte budsjettet vårt at dette ville det ikke være med på. Litt fram og tilbake endte vi opp på det første stedet vi besøkte, bare på et annet rom. På hospedaje Buena Vista var rommene enkle. Hadde riktignok både do og dusj på rommet, men det sto så godt som midt i rommet og hadde vel egentlig vært bedre uten. Uteområdet derimot viste bedre takter. Masse hengekøyer og bord rundt omkring hvor det smakte særs godt med en iskald pils. Hele dagen vrimla det millionvis med knott eller en nær slektning rundt i lufta. Måtte hold pusten og løpe som vi ikke har gjort siden 60 metern på ungdomskolen for å ikke få et lite ønsket insektmåltid innabords. Strendene som vi hadde hørt så mye fint om var borte på grunn av så høy vannstand. Så det eneste vi så var strandpalmene som stakk opp av vannet. I tillegg blåste det mye så noe bading ble det heller lite av her! Første kvelden satt vi litt med en litt skuffa følelse, noe som forandra seg litt etter neste dag..

Isla de Ometepe fra den lille bilferga vi kjørte over med fra San Jorge.

Dag nr. 2 var vi ute på ekspedisjon mot et 56 meter høyt vannfall. Vi hadde møtt på våre venner Hans og Hanne som hadde leid guide dagen før. Dette skulle vise seg å være katta i sekken. Vi droppa heldigvis guiden, men litt småsleipe hang oss etter i starten for å finne stien, som vi nok uansett ville funnet uten store problemer. Stien var supergodt merket, man kunne ikke gå feil. I tillegg gikk guiden mer bak enn foran og ledet an. Ikke noe særlig å skryte av. Vi traska oppover noen hundre høydemeter (på den minste av vulkanene). Turen var beregnet til å ta to timer opp. Vi brukte bare en time og regner oss selv for å være i knallform og i god rute for å gå Machu Pitccu! Tiden får vise..

Her var vi kommet fram til vannfallet. Nydelig utsikt og et forfriskende ganske så kaldt bad!

På turen ned igjen møtte vi på en flokk aper som fulgte godt med på hva vi foretok oss og brølte så Julius hadde gjort fra seg i bleia si. Aper er kule..

Etter en vellykket og super vannfalltur, leide vi sykler for å besøke El Ojo de Agua. Et vannøye inni skogen, 10 minutters sykkeltur unna der vi bodde. På veien ble vi møtt av en flokk kuer, som på nært hold ble veldig så store. Trenger nok litt trening for å føle meg komfertabel midt inni denne flokken. Selv Ida som skryter av sine bygdegener ble litt småskjelven av disse kjøttklumpene med veldig store horn!

Siden sykla vi gjennom en skog av banantrær før det åpna seg et vakkert "vannøye" foran oss.

Her måtte det bare bades. Supernice..

Det som imidlertid ikke var så herlig, var at når dette paret som dere ser i bakgrunnen skulle opp av vannet, måtte han ganske så åpenlyst få på seg badebuksa si igjen. Håper de ikke hadde kost seg alt for lenge, da jeg bada i strømmen rett nedenfor. Takke seg til hva folk er i stand til..

Hadde faktisk bare en hel, men til gjengjeld svært innholdsrik, dag på Isla de Ometepe. Vi har mye vi skal rekke så bestemte oss for å farte avgårde etter to netter. Denne gangen var det en liten balje av en båt, uten rekkverk i andre etg. som skulle frakte oss over til fastlandet. Balja gynga og bølgene slo, men vi kom oss trygt over etter en spennende, men litt utrygg båttur.

Ida sovner som alltid etter to minutter uansett hva slags transport vi kjører. Hun våkna trygt og godt i San Jorge, klar for å ta fatt på etappen mot San Juan Del Sur.