Cayo Largo, Cuba

Seilbåten til Olav sto parkert på Cayo Largo, en skikkelig paradisøy sør for Cuba. Vi tok fly dit for å tilbringe noen uker som matroser. Matroslivet skulle vise seg å være like idyllisk som det ser ut som. Hvertfall før de lengre seillasene...

El capitan og la capitana i sitt rette element

Og det tok ikke lang tid før vi også fant oss godt til rette

Hurra for meg som fylte mitt år, herlig dag - ikke alle som blir 26 år på en seilbåt i Karibien

Det blir ikke ordentlig party i båt uten drikkeleker, noe som ikke falt i like god jord hos alle...

Etter noen dager i paradis var vi klare for vårt første seillas mot den øde øya Cayo Rosario. Magnus og jeg i våre signaloransje vester medbrakt fra Norge, her tas ingen sjanser

Det tok ikke lang tid før Magnus fant fram fiskesnøret

Og nesten for første gang jeg har sett bar det frukter, han dro opp en diger barracuda. Vi måtte dessverre slippe den ut igjen da vi hadde fått beskjed om at det var farlig å spise store fisker for de spiser små fisker som igjen spiser av korraller som visstnok er giftige. Vi tok ingen sjanser, ikke kult å bli dårlig på det åpne hav..

Magnus som var innstilt på å fiske for å overleve (noen som har hørt den før?), måtte ty til alternative metoder da han ikke fikk mer fisk enn den giftige barracudaen

Vi drakk en alle sammen, det smakte ikke akkurat blomstereng.. hadde det ikke vært for at vannet i båten smakte enda verre hadde jeg satt den fra meg for lengst..

Love is the air

Vi seilte videre til naboøya, Cayo Cantila. Her bodde det tre menn som passa på øyene rundt. De kom kjørende ut til båten med ti levende hummer på bunn og spurte om vi ville ha dem. Så begynte de å rive av dem halene så hummerne grynta ut høye dødsskrik. Veggisen Kaija slutta nesten å spise sjømat.. men bare nesten

Etter fem dager på øde øyer og det åpne hav var vi klare for en skikkelig avskjedsfest for Alf når vi kom tilbake til Cayo Largo. Og skikkelig fest ble det, med reggaetonbeats og salsa så skinkene rista på oss alle sammen