Roatan, Honduras

Etter en flytur som gikk fra Havana til Panama City, til San José landet vi endelig i Tegucigalpa, Honduras. Landingen var, i følge en misjonær ved siden av meg på flyet som hadde bodd i Honduras i 20 år, en av verdens farligste. Landingsstripa var superkort og byen ligger i et dalsøkk, omringet av fjell på alle kanter. Hadde vi ikke visst hva som ventet oss hadde vi nok svetta mer enn det vi gjorde, men var likevel litt shaky. Uansett gikk spenningen over til glede da vi landet. Tegucigalpa var en lite hyggelig by, masse skurker og folk med våpen større enn seg selv! Med andre ord ikke et sted vi ville være for lenge. Mange av de vi har møtt senere hadde blitt rana der. Rikitgnok er jeg en stor nordmann med skjegg og bart, men det hjepler lite om man får en AG- 3 stukket opp i rumpa.. En natt i Tegucigalpa, så satt vi kursen strake veien mot Bay Islands og Roatán. Her var vi i to uker. Tok dykkerlappen begge to, møtte masse hyggelige folk og levde livet på deilige strender i palmesus.

Her er Ben og Marlen. Nice to meet you guys, how´s life in NY. Hope you enjoyed coming back to work!! hoho.. We´re now in Nicaragua, having a blast. We´re sorry for not doing this blog in english, but maybe your friend from Aalesund can translate... Eather way we´ll stay in toutch by mail. So long to bouth of you!

Down town West End, Roatán.

Vi bodde på Chillies, et hostel der vi leide en hytte for 24 $ natta.

Gikk med litt tid til lesing også. Jeg ble hekta på Papillon.

Innimellom kom det en tropeskur som lett hadde konka ut pinglenedbøren i Norge!

Palmeskog på en seng av vulkanstein. Nydelig landskap!

To fornøyde dykkere etter å ha fått open water sertificat. Hadde flere superkule dykk på verdens nest største korallrev! Flere fete opplevelser som vi håper å gjenta senere på turen.

Romanse på brygga.

Sjekk denne burgern! Den kan konkurrere med bomba burger i Køben, Mads og kilosburgern vår Slegga!

Vi leide scooter, eller motorsykkel som jeg kalt´n. Freste rundt på øya som strekker seg 45 km, besøkte en Iguanafarm og fikk med oss et delfinshow!

Sjekk denna bikern her a... Oh man!

Over 3000 Iguanaer opptil 1, 5 meter lange gjorde oss litt usikre i starten, men ble fort varme i trøya og mata dem med salatblader. Heftig!

Etter inpirasjon fra dyrenes verden slengte jeg meg mellom trærne i tropeskogen.

Ida på West Bay Beach; hvit sand og turkist hav.

Etter å ha storkost oss på Roatán i to uker, måtte vi dessverre innom Tegucigalpa igjen før vi satt kursen mot Nicaragua.

Trinidad, Cuba

Vårt siste seillas gikk fra Cienfuegos til Trinidad. Dette seillaset var ikke like moro som de forrige. Dels fordi vi hadde hatt en skikkelig fest dagen før, dels fordi vi mista all vinden og brukte dobbelt så lang tid som planlagt og dels fordi det var bekmørkt under innseilinga, masse båter og lanterner uten lys og flere grunner som førte til at vi grunnstøta... men alt gikk bra og etter noen timer på land lo vi godt av hele greia.

Uten vind sto vi vakt og sov på skift, da er det greit og være mange

Eller vi finner på andre morosomme ting som å putte godis i nesa..

Tuva holder kursen, stø som en cruisekontroll

Etter denne saltkjeksen var det Magnus som tok over roret. Han gelieda oss gjennom uopplyste lanterner og fiskebåter helt til vi satt fast. Det var bekmørkt og bare noen cm under kjølen, vi måtte kjøre i en kanal som var et par hundre meter lang og kanskje tre meter bred for ikke å gå på grunn, men plutselig sto vi bom stille. Olav måtte ut med den lille gummibåten de kaller dingen å dra oss løs.. etter det ankra vi opp så fort vi kunne

Dagen etter kjørte Olav og Kaija inn til marinaen for å hente en som jobba der som kunne lose oss inn mellom grunnene

Etter et par grunstøtinger til kom vi oss omsider inn til marinaen og kapteinen gir klarsignal

To stykk matroser som var veldig fornøyd med å komme seg i land

Vi kjørte en gammal chevrolet inn til Trinidad, skikkelig cuba-bil

Trinidad var en utrolig hyggelig liten by med preg fra den spanske kolonitida

Etter å ha spist på et Casa particular gikk vi til Casa musica og fikk med oss en skikkelig salsafest. Dagen etter dro Kaija, Magnus og jeg fra seilbåten og til Havana. Kaija skulle videre til Buenos Aires for å studere der. Og Magnus og jeg til Honduras for å fortsette turen vår nedover mot Sør-Amerika

Cienfuegos, Cuba

Etter Alf hadde vendt snuta nordover, bestemte vi andre oss for å vende snuta østover mot Cienfuegos, en havneby på sørkysten av Cuba. Seillaset gikk fint, det tok 15 timer, måtte ta en liten omvei da vi hadde sneket oss inn i et militært havneområde som vi måtte komme oss ut av fortere enn svint...

På tur blir det alltid mye lesing, på seiltur enda mer.. mye venting med innsjekking og andre diverse sjekker man må gjennom på Cuba..

Da vi kom til Cienfuegos oppdaga vi til vår store forskrekkelse at det var kaldt!! Det var mer enn vi var vant til.. Ellers var det ikke Cienfuegos en spesielt hyggelig by, ingen som smilte og så glade ut slik som ellers på Cuba

Det er ikke så lett å finne gode restauranter på Cuba. Lokale som vi snakka med fortalte at de ansatte ofte tok med seg de beste råvarene hjem og lagde mat med restene.. vet ikke akkurat om det stemmer, men vi spiste nesten bare på Casa prticulares og Palidarer. Men ikke denne gangen, og denne burgeren bestemte vi oss fort for aldri å nevne igjen, den var ikke bra!

Noe som nesten aldri kan slå feil på Cuba er Mojito, det gjalt i Cienfuegos også

Vår venn Glenn fra Sør-Afrika, han jobbet på en svær yatch (den var så stor at vi trodde det var en kirke da vi ankom marinaen). Han var veldig hyggelig og ga oss sigarer av merket montecristo, et Cubas beste og kjente sigarmerker

Kaija patta på sigaren og dro inn store magadrag, tror hun så det som en gylden anledning til å ta seg en røyk..

Mmmm

Men party og disco var de gode på i Cienfuegos